Alle er forskjellige på den delen. Noen har strengere krav til seg selv enn andre, slik kommer det alltid til å være. Jeg beundrer alle som faktisk klarer å mene det når de sier de er fornøyd med seg selv. Vi jenter er jo superflinke til å finne noe nytt når ett problem er borte, eller hva?
Skal ikke lage et "vær fornøyd med deg selv, du er spesiell uansett" eller " se på deg selv med et smil om munnen, du blir mye penere med litt selvtillit " innlegg. Det er jo sant, og ting jeg tror på, for jeg er jo ganske fornøyd med meg selv som oftest. Misforstå meg rett nå da...
Det jeg ville få frem i dette innlegget var dette :
Disse jentene.
Hvordan tror du det er å være de? Spiseforstyrrelse
Tenk å gå å være så misfornøyd med seg selv hele tiden ? Har nærmet meg denne... Vet ikke hva jeg skal kalle det, men vært inne i mine perioder hvor jeg har vært gaaaaanske nedenfor, vært veeeeldig misfornøyd med meg og kroppen min, selv om ikke alle som kjenner meg kanskje registrerte det.
Men ja, det jeg ville spørre dere om da lesere, hva mener dere om dette ? Det finnes i dag pro ana-blogger. Blogger som kan inspirere, hjelpe og oppmuntre disse jentene som vil ned i vekt. Veldig ned i vekt.
Føler ikke for å legge noe linker eller noe til de bloggene jeg har vært innpå, men lover deg, noen av de er veldig.. Vet ikke hva jeg skal si.. Ekstreme
Kort oppsummering av hva du finner på en pro ana blog ( pro anorexia) : Leveregler som består mye av at du trenger ikke mat, guttene liker tynne jenter, blir du tynn ser du de fine beina dine, mat er ikke livsnødvendig, du skal føle deg svimmel og ør , og bilder av hvor tynn den enkelte har blitt på så å så lang tid ved hjelp av den og den sultedietten..
Mange av de er godt skjult, men alikavel, hva tror du disse gjør med selvbildet til ei jente på 12 som er usikker på seg selv, på kroppen sin. Jo, de kan faktisk være med på å ødelegge fremtiden til disse jentene. Men alltså , mener du du klarer å holde kontroll på dette, så skal ikke jeg legge meg borti....
Vil bare si til slutt da, vet ikke om det kom noe særlig fornuftig ut av innlegget, bare rask tankemimring.
Du kan være fornøyd med deg selv om du ikke er syltynn, 1,70 høy og har modelansikt. Personligheten stråler like mye som utsende, om så ikke mer!
Du skulle skrevet om hva en pro ana blogg eller hva det er :)
SvarSlettVisste ikke at det fantes slike blogger jeg :S
Du er veldig flink til å skrive og si dine meninger du pus;¤ Og alle har sine meninger om sine kropper:p I mine øyne er du perfekt pus;¤ Og hysj Frida, ikke noe smisking på gang nei. Er bare ærlig;)
SvarSlettMm, couuuurse...
SvarSlettBra skrevet.. Får vondt i meg av å se slike bilder. Jeg tror det er mange jenter som er fornøyd med seg selv og kroppen sin -men som ikke innrømmer det.
SvarSlettOg en viktig ting er at man skal ikke kødde med venner eller bekjente å si; eii, tjukka..
eller noe sånn, for vedkommede kan ta det til seg, se på seg selv som tykk osv. Men for min del var dette ett kjempe bra innlegg! :)
sv; haha, takk for det! :p
Råbra skrevet Marlene! :) Jeg kan ærlig innrømme at jeg er veldig glad for at jeg er den jeg er! Så klart er det tusen ting jeg er missfornøyd med ved meg selv, men det handler bare om å se de positive sidene ved seg selv før man ser på de negative. Hvem bryr seg om at du har litt store ører, en fot som er større enn den andre, ei kvise på haken eller et par søte love handles? Ikke de personene som betyr noe vartfall. :)
SvarSlettjeg synes synd på slike jenter. Den største grunnen til at de begynner sånn er jo at de ikke har selvtillit vil jeg tro.
SvarSlettJeg har mange ting som jeg er missfornøyd med selv, men jeg har lærtmeg å leve som den jeg er og respektert hvordan jeg ser ut.
Rå bra skrevet forresten ! ;)
De bloggene er jo ikke laget for å ødelegge for andre. De fleste som har en Pro ANA/MIA blogg skriver for å hjelpe seg selv, som en dagbok.. For å få kontakt med andre jenter(/gutter) som har det på samme måte. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.. Men man kan ikke si særlig mye om spiseforstyrrelser med mindre man har opplevd det selv. Uten å ha vert gjennom det kan man ikke forstå. Og om man først har falt ned i den grøfta, kommer man seg aldri ut igjen. Tankene, smerten, lysten til å kaste opp. Det henger i. For alltid. Og man vil ikke at andre skal had et sånn. Det er virkelig helt forferdelig! For selv om man benekter at man er en syk, så vet man at man er det, man vet at man sliter, at det ikke er rett. Men samtidig greier man ikke en gang tanken på mat. Man greir ikke. Nei, jeg tror jeg skal stoppe nå.. Jeg mente ikke noe negativt mot deg, ville egentlig bare få frem at pro ana/mia blogger ikke er til for å oppmuntre andre til å begynne med det, det er virkelig bare for å holde sammen. Men som med alt annet, har det jo bivirkninger..
SvarSlettOg så vil jeg bare slenge med at jeg synes du har en veldig fin blogg! Og at jeg er glad du skrev det innlegget, det er et viktig tema. Og det hjalp meg litt å lese det. :)
SvarSlettHei anonym ! :) Tusen takk for ditt synspunkt på sakene, og ja, man veit ikke helt hva det hele går ut på hvis man ikke har vært med på det selv. Hva angår meg og spiseforstyrrelse vil jeg helst ikke snakke om, værtfall ikke her og nå, men jeg vet endel om det du mener .
SvarSlettDet jeg mente med innlegget da , var de bloggene som oppfordret hverandre. Veit jo at noen er for å få hjelp til å komme seg ut av det, men sinnsykt mange er hvor de hjelper hverandre.. for å bli en profesjonell anorexier. Eller hva det heter. Der de roser hverandre for hvor få kalorier de spiser, ber de kjempe videre for å bli tynnere og slikt. Var de jeg tenkte på når jeg skrev dette innlegget.
Og tusen takk for at du liker bloggen min, setter jeg utrolig stor pris på :)
Det som er synd med slike blogger er at utenforstående (altså folk som da ikke lider av en spiseforstyrrelse) leser dem og blir fristet til å begynne selv, uansett hvor dyrt og hellig man advarer om at det er et rent helvete, fordi det er det.
SvarSlettMen på den annen side finner vi som allerede har havnet i den onde sirkelen stor trøst i å snakke med andre om situasjonen vår, og ja, man kan rope ut at det er uetisk, men det hender ofte at man deler tips/triks med hverandre, arrangerer vekttapkonkurranser og så videre. For å motivere hverandre, trigge hverandre, lære av hverandre. Når man først er der ute vil man helst finne de beste måtene å gjøre ting på, for å gjøre det minst ubehagelig for seg selv (som f.eks å bruke plastikkhansker når man fremkaller brekninger. Bare sier dette som et eksempel så dere skjønner poenget, det er nokså jævlig å gjøre det uansett, virkelig)
Selv om jeg er erklært frisk nå på papiret får jeg utrolig dårlig samvittighet etter å ha spist noe usunt, uansett hvor lite det er. Det er hugget inn på innsiden av skallen din at det er feil, du må kvitte deg med det, du er en fuck-up. Tror ikke jeg noengang blir kvitt den følelsen, den er med meg hver dag.
Jeg må få korrigere det med dårlig selvtillit, det er ikke alltid der det ligger. Selvtillit er noe veldig overfladisk, noe man lett kan bygge opp bare ved å være utadvendt. Men alle har vel sine grunner.
Ellers vil jeg også si at jeg ikke mener å være krass på det du sier her, jeg ser jo poenget ditt, og det er absolutt ikke dårlig i det hele tatt. Det er fint å diskutere litt sånt :)
I want not approve on it. I think polite post. Specially the title attracted me to read the unscathed story.
SvarSlettGenial brief and this enter helped me alot in my college assignement. Thanks you for your information.
SvarSlett