Shake that ass!

Kjenner savnet mer og mer for hver dag som går. Stikket etter å ta helt av på dansegulvet, eller på en forestilling, og vise alle hva vi er gode for. Gjengen på bildet over er stort savn, det er bra sikkert. Dansing er jo noe man kan gjøre overalt. Alt du trenger er vel igrunn en sang som drar deg i gang. Husker før når jeg måtte ha en dose dans i uka for å klarne hodet mitt. Når jeg danset var det liksom ikke noe annet der. Det var meg og musikken. Jada tenker du vel, bla bla bla. Men jeg er faktisk seriøs! Dansinga var en av de største livsgledene jeg hadde en periode.

Over er noen bilder jeg fant av noen av showa vi har hatt. Det som kilte mest i magen var de to øverste bildene, når vi dansa under MoldeJazzen forran masse folk! Det var villt.

Når jeg flytta hit til Kristiansund prøvde jeg meg på å begynne på dansing her. Merket fort at det ikke var samme nærværet som jeg var vant til. Dansegruppa jeg var med i på Level, vi var ikke bare dansepartnere, vi fant ofte på ting sammen utenom dansetreninga også, vi var en skikkelig sammensveisa gjeng. Kan godt være at det er slik her i byen og, men jeg rakk ikke å oppleve det. Helsa mi gjorde fort at jeg måtte kutte ut, og fortsatt må. Sitter å hører på dansesanger i dette øyeblikket, men istede for å sippe, som det muligens virker som i dette innlegget, ser jeg på det som en motivasjon. Når jeg blir frisk (eller værtfall bedre) kan jeg nemlig begynne å danse igjen! Altså det er jo ikke sånn at jeg aldri står å "digger" musikken, men skal ikke masse til før jeg omtrent kollapser om jeg begir meg ut på dansegulvet.

Tenkte bare å få det ut på tastaturet, så ja, jeg får det videre, så får jeg bare ta tiden til hjelp. Så folkens; vent dere et stort come-back fra Marlene om noen år! Haha, neida jeg kødder bare.

Er du en danseløve?